Når man ikke husker helt hva man har sådd…

 

Ja, da kan det blir en og annen overraskelse underveis.

Jeg visste jeg hadde sådd pellargonia. Jeg hadde skrevet det på lappen, og det var jo godt og klart synlig på dem når de begynte å vokse, jeg kjente igjen disse, det var greit.

Så fikk jeg opp minidrivhuset mitt, og satte de ut. Jeg ble etterhvert litt bekymret for dem, tålte de ikke overgangen? De ble jo så røde, og etterhvert mørke i bladene, og jeg leste at slikt kunne skje med blomster som var utsatt for store påkjenninger, jeg mistenkte temperaturforskjellen, og sola.

Så hadde vi besøk av min svigermor her for litt siden, og siden hun også er litt sånn relativt nyfrelst hagegal (hage har hun da alltid hatt, men de siste par årene begynt å få interesse for virkelig å så ting og sånn) og fant frem frøboksen min og viste henne litt hva jeg hadde sådd. (Og viste henne impecta…) og da kom jeg over den tomme pelargonia posen som jeg hadde tatt vare på for å se hvordan denne skulle behandles, så jeg leste kjapt på den.

PELARGON F1 'Black Velvet Rose'  står det på posen. Ja, og i beskrivelsen, at den har grønnsvarte bkader med en lysere kant. Jaha, mao så er det faktisk meningen av disse skal få helt sånne mørke blader. Så vet man det…

Og verre skulle det bli.

Det varte et døgn.

Eller, hvor lenge det egentig sto i den relativt lune grillkroken vår, det velse minidrivuhset mitt, det vet  jeg ikke. Det sto der fint klokken 11 i formiddag. Vi var borte hele dagen, og når vi kom hjem fortalte min mann meg at “jeg er lei for det, men drivhuset ditt ligger på plenen”.

Det var jo ikke slik det skulle gå. Mannen hadde festet det ene hjørnet av drivhuset til plattingen, det hjøret som ikke sto inntill en vegg. Han skulle feste bedre senere, kanskje, men der sto det jo greit….

joda, festet sto igjen, stanga som var skrudd fast også. Det var bare knukket rett av i plastfestet i hjørnet sånn at resten av huset var borte.

Det lå veltede tomatplanter, og ander planter, igjen der huset hadde stått.

Her har jeg reist det meste opp igjen, i det minste. Etter at ungene var kommet i seng (vi kom nemlig hjem etter leggetid med en sovende unge og en med hovent øye av katteallegi, så jeg hadde litt å ta meg av før plantene)  har jeg og svigermor (takk for god hjelp) pottet flere planter over i større potter, både fordi de trenger det og i håp om at store potter står stødigere, for det blåste bare overende. Bak i den rolige, lune kroken vår. I juli.

Ja, jeg ser etter et vindbestanig drivhus, på sikt.

Men denne sommeren ble det visst frilandstomater på meg likevel…

Famous last words… eller historien om mitt lille plast-drivhus.

 

Tidligere i kveld skrev jeg: “Jeg har pr nå et sånt lite plasthus på verandaen, så jeg går fra stua og ut, ikke for å plukke noe enda, men vanne, stelle og sånn. Der kan det ikke festes skikkelig, så dette er ikke en langvarig løsning, det blåser i dag såpass at det ble problemer.”

Ja, det kan man si.

Men la meg nå spole litt tilbake i tid Til det blogginnlegget jeg vel aldri kom så langt som å skrive: JEG HAR FÅTT MEG MINIDRIVHUS!!!

Den 29. mai fikk jeg endelig satt opp dette. Jeg kjøpte det noen uker tidligere, ventet på en fridag med bra vær, satte igang for å montere, og oppdaget etter litt at rørtype nummer 7 manglet. Dvs, alle de som står oppover…

Derved var det ved første anledning (som var nesten en uke senere, travle dager) tilbake til jula, hvor dette er kjøpt, for å bytte. Heldigvis ikke utsolgt enda (men sannelig ikke langt unna) så jeg fikk med en ny pakke, sjekket at alt var oppi før jeg gikk, og fikk bygget det sammen.

“Skikkelig drivhus” har min mann engang lovet meg, men i mellomtiden fikk jeg i alle fall dette.

Det ble etterhvert ganske fullt inni der, dette er tatt for ikke så lenge siden. Min mann spurte om det å vise ham hvor mye jeg hadde inni der var en måte å si at jeg vil ha et større? Jeg lo, ja, selvsagt.

Dette “drivhuset” har to hovedformål: Hindre at plantene mine drukner, ved at det holder regnet ute, og bevise for min kjære at jeg TRENGER et skikkelig et.

Her inne trivdes blomstene mine godt. Den store sommervarmen har nå uteblitt, men bittelitt varmere inni der enn utenfor de dagene det er solglimt, såpass mye varmere at jeg har måttet lufte et par dager med mye sol, og i det minste bare fuktig, ikke klissvått, når det regner.

Det har gitt meg blomstrende tomater og  god vekst i salat og urter, som jeg dessverre må innrømme at jeg sådde sammen med mine barn, og skulle merke med hva som var hva når jeg hadde fått dem på trygg avstand, og… ehh, ikke husket lenger hva som var hva. Hvilket medførte at jeg ble veldig overrasket da det begynte å gro i den potten jeg trodde jeg hadde sådd gressløk i. Posen med gressløkfrø viser seg å være uåpnet, og det forklarer nok hvorfor det ser ut som det gjør. jeg tror det er koriander…

Neste år skal jeg merke bedre. Merke ALLE pottene.

Det kan nemlig også skje at man har satt tre tomatplanter sammen, med merkelapp på den ene, man vet jo at de tre er av samme type. Så skjer det kanskje det som skjedde i dag?

Det begynte å blåse i natt, jeg hørte det, jeg var ute der i morges og så til plantene mine, måtte reise opp en som hadde veltet, den sto langs en vegg. Jeg så at et blåste godt. Så gikk jeg på jobb.

Vi har besøk av min svigermor og min manns eldste søster denne uken, og sånn rundt lunsjtider kom det melding fra min mann, visste jeg hvor gaffatapen hans var? Svigermor hadde funnet den utfra mine forslag om hvor den var, og tapet plasten som hadde begynt å spjære seg litt mer enn den allerede var. og flyttet et par planter som hadde veltet, og flyttet på noen andre også.

Det var dette jeg omtalte tidligere i dag som “så det ble problemer.” Da ante jeg ikke helt hva som var i vente. Jeg lå nede på soverommet til ungene for å legge dem. Jeg hørte at det blåste. Så hørte jeg at min mann gikk ut på altanen, hvilket han ikke normalt sett hadde noen grunn til å gjøre. Jeg koblet to og to, og fortet meg opp for å se. (Ungene hadde akkurat sovnet) Joda, der sto han, huset danset i vinden, og plasten sto som en ballong, den hadde lyst til å fly.

“Dette står ikke natten gjennom” fastslo han. Har du noen forslag?

Jeg måtte bare innse det, dette gikk ikke. vi tok av plasten og demonterte huset og satte plantene i ly inn langs husveggen.

Et par av dem klarte seg ikke, den som står fremst i “restene av huset” har revnet av midt på stilken. Den var knyttet fast oppe, og vinden rev i den. Den var svakelig fra før, og dette var slutten. Det gjelder nok den som står bak der også.

Men det meste fikk vi da reddet. Og mannen besluttet at vi flytter det til andre siden av huset. Der er det mindre sol, det er mot øst, mens dette var mot vest, men der blåser nesten ikke. Det er bedre at det ikke blåser i stykker, der det sto var i alle fall ikke noe alternativ. Dette var ikke SÅÅÅÅÅ mye vind, sommeren er lang enda. Og vi bor ikke akkurat i ly for vinden, nei.

Litt bæring og litt montering og enda mer bræring av planter tvers gjennom stua og ut på andre siden, så har jeg fått det på plass igjen. Ikke like fullt lenger, et par av de største pottene står igjen med planter som ikke klarte seg. Jeg skal ta ut disse, og plante de største av de jeg har der i dem etterhvert. Det er greit at der ikke er fullt, for jeg har en jobb å gjøre med å potte opp en god del av det som står inni her.

Det skal absolutt bli fullt igjen.

Dette skal ikke knekke meg.

Tror jeg.

Jeg innser jo nemlig også at drømmen om et “skikkelig drivhus” med et ble dyrere. Plassen jeg har tiltenkt drivhuset ligger i åpent lende. Der er sol, lys og en fin plass, og den beste plassen å ha det, mener jeg, som derved har sett til at vi fikk trampolinen og dissestativet (husken) på oppsiden/østsiden av huset, sånn at jeg kan få ha drivhuset nedenfor garasjen når den tid kommer. Mellom garasjen og ripsbuskene har jeg tiltenkt et område for kjøkkenhage og drivhus.

Men der tar nok vinden godt, og jeg må ha et drivhus som tåler litt vind. Det må festes godt, og platene sitte godt fast så de ikke fyker over til naboen. Et slikt drivhus skal jo stå der hele året, ikke tas inn om vinteren slik dette plasthuset skal. Og om vinteren… ja, da må det tåle storm. Full storm skjer jo flere ganger i året, orkan ikke hvert år heldigvis. Dvs, jeg er redd for at de rimligste husene kanskje ikke står der når det blir vår?

Jeg må i tenkeboksen her.

(Og det må visst min mann også, for nå står drivhuset der han hadde grillen… “det er slike overraskelser som kan skje i et parforhold” sa han. Jeg antar grillen settes over på den andre verandaen, den der det blåser… vi spiser inne 90% av gangene vi griller uansett, de gangene det er sånn at vi spiser ute er de dagene det ikke blåser sånn at det blir problematisk uansett, tenker jeg. (men en sånn levegg på rull eller to hadde kanskje ikke vært så dumt…) Vel, vi får se.)

Da har jeg sendt en mail til kommunen…

Om hvorfor de som hevder å ha en plan som «er utarbeidd for å få gode, rimelege og miljøvennlege løysingar.» ikke har en ordning med redusert tømme-hyppinghet for abbonenter med hjemmekompisteringsavtale.

Å ha kompost må da være em mer miljøvennlig løsning enn å samle det inn som restavfall? Her samles det nemlig ikke inn som kommunal kompost eller noe sånn, men rett i restavfallet. Vel og merke brennes restavfallet og det er noe fjernvarme-opplegg, men likevel…? ALLE de andre kommunene i det interkommunale renvasjonsselskapet har nemlig en slik ordning med tømming annenhver uke og redusert renovasjonsgebyr…

Da er tomatene i jorden

Tidligere enn noen gang, men årets tomater er i jorden. ja, jeg vet det kan komme til å bli vel mye tomater i vinduskarmene i påvente av gode nok uteforhold, vi får se hva det blir til. Flere av dem er lave da, så det skal være noe gjennomførbart…

For to år siden sådde jeg 5 tomatfrø, som ble fire spirer, som tilslutt ble til 2 planter det faktisk kom tomater på.

I fjor sådde jeg to typer tomater, åtte av hver. Jeg endte med minimalt med tomater, men det var grunnet veldig ugunstige forhold på flere plan.

I år sådde jeg 7 typer tomater, en sådde jeg bare 2 av, de fleste 3 eller 4, og et par sådde jeg 6 av. Det kan potensielt bli litt tomater av dette…

I tillegg har jeg gjort et lite forsøk på sjarlottløk. Ikke allverdens mange, men litt håper jeg det blir. Det er spennende å prøve!

Det skal bli kompost!

Ja, jeg har spurt min mann litt sånn forsiktig om dette siden vi flyttet, men typisk meg sånn i en setting med mange, mange spørsmål hvorav bare havparten får svar, så gjentar jeg de andre ved neste sånne pratestund. Men akkurat denne har jeg ikke fått svar på, så før helga satte jeg det svart på hvitt, jeg vil ha svar på hva din innstilling til dette er.

Og joda, så snart jeg har fått overbevist ham om at det ikke vil bli til sjenanse for oss eller nærmeste nabo, skal jeg få kompost. Jupp, jeg gleder meg. Jeg er klar over at dette blir mye mitt prosjekt, og at jeg derfor kanskje ikke gleder meg like mye når det blir i overkant mye jobb med det på en dag været er kjipt, men det tar vi som det kommer. Jeg snakker varmkompost altså. Ja, noe kaldkompost/ettermodning eller noe sånn blir det også, det får vi se ettersom behovet oppstår.

Så da er jeg igang med undersøkelser, google og lese og lære.

Jeg visste at vi har bosatt oss i en kommune som ikke gir noen form for støtte til hjemmekompost. Jeg visste derimot ikke at vår kommune er den eneste ÅRIM-kommunen som ikke har det, og lurer på om jeg må sende dem et spørsmål om dette. (årim er altså det lokale interkommunale renovasjonsselskapet)

Men kompost skal det bli. Det er nok ikke den helt ideelle tiden å starte opp nå da, midt på vinten, kaldt og is og snø, men jeg skal forberede meg så jeg er klar til våren. for np skal det  bli kompostbinge på mor!

Prikletid…

 

Det var på tide å prikle, forlengst på tide, fant jeg ut da jeg leste meg opp på tema, jeg som hadde ventet og ventet på at de skulle bli store nok, minst to egne bladpar mente jeg å huske de skulle ha, oppdaget at at anbefalingen var helst FØR de fikk så mange egne bladpar, fordi da var fokuset mer på røtter enn vekst over jorden, hvilket er heldig når de små rykkes opp og roten kan brekkes.

Vel, først ut var blodbeger, første runde av blodbegrersådden. Jeg innså på dette tidspukt at jeg ikke burde sådd andre runde med blodbeger et par uker senere, men det gjorde jeg nå altså… Jaja, det blir mye spennende spirer fremover.

Det første jeg kunne se når det første av de seks små rommene ble tømt, hver av dem hadde fått 3-4 frø i sin tid, og jeg har hatt rundt 100% spireprosent på disse, var meget ujevn utvikling. En om er kommet langt, og to små fant jeg her.

Men jeg pikret dem forsiktig, forsikt fra hverandre, satte dem i hver sin potte, og tok ut de neste. Og de neste.

Bakerste rekke her er noen chilispirer, og så har vi altså blodbegerspirene etterpå. Som sagt, jeg hadde neppe trengt andre runde av disse, men gjort er gjort og sådd er sådd.

 

Neste prosjekt. Paprika. Her har jeg forsådd meg. Alvorlig. Og de har fått stå litt lenge. Min mann tittet inn på dette tidspunkt, ohhh, ohh…. mye arbeid! sa han og forsvant. Ja, ingen tvil om det, men gøy var det jo. Dog er fryseren litt lav som arbeidsbord, fant jeg ut…

 

Men her er det mange, mange, mange spirer, altså! Så mange at jeg gikk tom for potter, egentlig. Rådvill er jeg dog ikke, da ble det frem med avispapir og et glass, så laget jeg papirpotter. .

 

Noen pottemaker har jeg ikke, men jeg har da lest på nett at det skal gå finfint uten, så jeg gikk igang. Bare surre papir rundt glasset og trykke opp den kanten som stikker utenfor, opp i midten under. Presse litt ned, og fylle med jord

Jepp, det gikk jo fint det, og jeg laget dem litt høye siden disse spirene var bitt så lange at de hadde godt av å settes litt dypere. Dvs, egentlig litt utilsiktet, men det var jo ikke dumt, så jeg fortsatte i det sporet, likegodt.

Ja, jeg har enda en del igjen, så det blir kanskje flere små papirpotter, er jo egentlig ganske genialt, sånn bortsett fra at mannens “ohh, mye arbeid!” ikke ble mindre sant når jeg laget en potte for hver lille spire også… Men jeg har jo som kjent andre runde med blodbegersådd, samt… vel, en del til ja.

Våroppdatering på bloggen!

Ja, nå har det vært vinterstemning på blogg-utseendet en stund, men nå er vi kommet til 1. mars, det går mot vår, og jeg ville ha litt mer vårlig følelse her, så da prøver vi dette. Gi gjerne tilbakemeldinger på hvordan det fungerer, og bli ikke overrasket om det forandrer seg stadig igjen.

Jeg “jukset” i følge min mann.

 

Ja, i går var været fint, arbeisoppgavene overkommelige, og inspirasjonen på plass, jeg forhørte meg med min bedre halvdel og vi endte med å gå en time tidligere fra jobb og stikke oppom plantasjen, uten at jeg egentig skulle ha noe, bare se litt, kanskje stiklingene var kommet i butikken, eller egentlig bare se etter inspirasjon.

Men stilkingene var der, og da ble det med meg noen hjem. Jeg forklarte han som diltet etter og lurte på hva dette var for noe, litt om hva stiklinger er. Og at jeg egentlig hadde tenkt å ta slike av de jeg skulle overvintre i kjelleren. Som dog døde for meg før de fikk sjangsen til å gå i dvale, så det ble ikke noe av. Derfor kjøper jeg noen.

Han mente at da jukset jeg altså, for å få noen til å tro at jeg hadde overvintret dem? Tja, nja, nei, det var nå ikke det som var poenget mitt da. Men å få nye, noe å stelle med, bittelitt rimligere enn å kjøpe ferdige planter til sommeren, og kosen med å oppdra dem selv.

Fire små miniplanter fikk være med meg hjem i går.

Jeg håper jeg har bedre kontroll på dette med å få tatt dem inn i tide til høsten, sånn at disse kan overvintres og tas nye stiklinger av, til neste vår. Men i mellomtiden skal jeg kose meg med å få se dem vokse opp, og se hvordan det går.

Jeg klarte visst ikke dy meg, enda en pakke fra impecta…

Ja, jeg klarte visst ikke dy meg, så det dumpet enda en pakke ned i postkassa mi. Nå tror jeg det må holde for en stund. Denne gangen egentlig alt dette bare fordi jeg fikk for meg at bladkaktus hadde vært kjekt å så…

DOFTPETUNIA 'Old Fashioned Vining'
PELARGON F1 'Black Velvet Rose' 
JORDGUBBE F1 'S1 Ever More' 
GRÄSLÖK 'Medium Leaf'
SPISKUMMIN
MOROT F1 'Deep Purple'
BROKLEWISIA 'Elise'
BLADKAKTUS
MINIPLOCKSALLAT BABY LEAF 'Gourmet'

Nå er planen å få en god del frø i jorden, så det kan fort bli trangt på plate”rommet” mitt. Mannen har hengt opp den neste lampen også, men den mangler strøm enda, det kommer antakelig på plass i morgen. Gleder meg :)

En liten oppdatering fra plante”rommet”

Eller hylla mi da altså.

Dette bildet viser nemlig hele “planterommet” mitt pr i dag. Det skal utvides da, jeg har i alle fall kjøpt inn til like mye til.

Men for nå er det dette jeg har, og her ser vi helt i utkanten en fuchia og en pellargonia jeg prøvde å overvintre, men jeg tror ikke det lykkes, for det første ble de tatt av frosten før de ble tatt inn, og for det andre har det antakelig vært FOR kaldt og feil vanning (for mye totalt sett, men for lite på et tidspunkt…) i løpet av vinteren. Men de er nå satt inn i “lys og varme” for å gi dem en sjangs.

Skal vi se om jeg husker hva jeg tok biler av da, dette er vel ulike chili-spirer, rett og slett. Jeg har fire ulike typer, tre fra førposer og den siste fra middagen… I fjor hadde jeg bare de fra middagen, og det ga kjempesuksess det altså, så vi prøver igjen. La det være sagt at vi nesten ikke spiser chili da…

Dette er det som skal bli stemorsblomster. Her er spireprosenten veldig lav, det sto at om det ikke spiret innen en måned skulle jeg sette dem i kjøleskapet en måneds tid, det er jo kommet noen spirer, så jeg kan jo ikke sette dem i kjøleskapet synes jeg, men jeg vurderer å så en potte til, direkte i kjøling før spireforsøk? Kanskje verd et forsøk i alle fall, elles blir det ikek mange stemprsblomstrene på meg til sommeren, jeg har tre potter, men under ti spirer.

Denne har nå heller ikke hatt sånn knallsuper spireprosent, men her er det nå blitt noen spirer, dette er hvite fioler.

Her har vi vel derimot sånn ca 100% spireprosent… Dette er spisspaprika fra middagstilberedningen… Vi hadde et par slike planter i fjor og fikk da noen paprika på dem, men ikke så mange som det går med i husholdningen, så jeg prøver på nytt i år. Flere planter, og bedre stell.

Og her har vi blodbeger. Fremst har vi første sårunde, som har fått et sett med ekte blader etter frøbladene på en del av dem. Bak har vi sårunde nr 2, hvor det er sådd altfor tett…

Det skal bli spennende når det etterhvert blir prikletid, da trenger jeg den utvidede plassen tror jeg ja…

Den andre impecta-ordren…

Ja, jeg klarte meg jo ikke med en ordre, må vite, og derved ble det en til, som kom i postkassa på torsdag, og noen av frøene er i jorden

Det som kom er:
SLANGGURKA 'Marketmore 76'
BATAVIASALLAT 'Lollo Rossa'
MOROT 'Nantes 2'
LITEN TAGETES 'Red Gem'
BOLLVIVA
CHILIPEPPAR 'Hungarian Yellow Wax Hot'
CHILIPEPPAR 'Jalapeño'
KÖRSBÄRSTOMAT 'Tumbling Tom Yellow'
BUKETTVIOL 'White Perfection'
BRYTSOCKERÄRT 'Delikett'
ITALIENSK RUCOLA
JÄTTESOLROS 'Giganteus'

Chilien og fiolen ble sådd i går.

På kjøkkenbenken ser jeg de aller første øøøøøøørsmå tegn til at stemorsblomstene jeg sådde sist helg begynner å tenke på å spire. Fint om de er i planterom-størrelse til neste helg, da frigjør jeg plass til tre potter til på kjøkkenbenken, og det er fint, for neste helg er det februar og jeg har en del poser som det står forkultivering fra februar på…

Jeg har lurt litt på å evt prøve å så litt salat, på planterommet. Bare en liten prøve, se om det lar seg gjennomføre. Fjorårets forsøk på å dyrke litt salat druknet egentlig, så det var ikke noen suksess i alle fall, men året før hadde vi en veldig liten minisalat-suksess.

Et planterom blir til

Ja, det har en stund vært klart at jeg ønsket meg, eller trengte, et “planterom”. Et helt rom er nå å overdrive, men et sted som er “lyst og svalt” som såpottene kan flytte til når spirene begynner å vokse.
Jeg nevnte det for min mann før jul, at det var igrunnen ikke så mye jeg ønsket meg i julegave, men kunne jeg ønske meg et planterom? Jeg fikk en mer standard julegave da, et par kjoler under juletreet.
Men joda, plass til plantene mine skulle jeg få likevel, om jeg selv gjorde en del av jobben, rydde plass, finne ut hva jeg trengte, og sånn.
Jeg gikk løs på jakten på en lampe, og fant en jeg mente var et godt valg. Min noe mer elektrokyndige bror forklarte meg at den måtte installeres av en elektriker. Det var ikke det at jeg har lov til å BYTTE ledning, men ikke sette den på første gangen som var problemet (det syntes jeg nemlig hørtes idiotisk ut) men at lampen ikke var lov å bruke med ledning, den skulle være fast installasjon (sånn som går på lysbryter på veggen) og det er det bare eksperter som har lov til å dille med.
Jeg lette videre, og endte på den lampen som er avbildet. Jeg firte på kravet om at den skulle kunne henge etter vaier (eller i praksis da kjetting) sånn at jeg june endre på høyden, rett og slett fordi jeg 1)ikke fant det og 2)innså at min bror hadde litt rett i det med hvor langt det var mellom hyllene, og hvor mye jeg da fikk flyttet på den egentlig…
Lampe ble kjøpt inn på onsdag, og Chilifrøene som står i midten her var absolutt moden for å flytte ned i kjøligere omgivelser. Fredag (Jeg så ikke på dette torsdag, overtidsdag)innså jeg… jeg har kjøpt støpsel uten jording (for det var bare to ledninger inni kabelen på lampen, og jeg synes forøvrig det var irriterende at den var solgt uten støpsel, men det skulle jeg da klare å montere på selv.) Det er bare en JORDET stikkkontakt på det rommet jeg skulle bruke den. En runde på nettet fastslo at det nok er fordi lampene SKAL være jordet. Ja, eller dobbeltisolert, hva nå enn det er.
Nye meldinger til min bror, underveis informerer min mann meg om at denne ER dobbeltisolert da. Greit, da kan jeg fint og lovlig sette på jordet støpsel, fastslår min bror. (eller bytte hele ledningen med en med sånn smalt støpsel, eurokontakt, som er mer estetisk, påpeker min bror. Men mindre viktig på en bod, fastslår jeg, og mer pes å skru opp lampen for å bytte ledning enn å bare sette på et jordet støpsel.
DA er vi klar til å henge den opp, sant ja? Lørdag kveld, ungene er i seng, jordet støpsel er montert. Men hva skjer da? Jo, altså, hylleknektene står for tett i forhold til lampens lengde, med mindre jeg går med på at lampen henger helt ytterst på hyllen (Nei, jeg vil helst ha den midt på!) er det ikke plass til den. Min kjære kan dog bekrefte at veggen ikke er i mur slik jeg trodde, det er en lettvegg der, men altså, han ville ikke begynne å skru nå, siden ungene sov i naborommet.
Men endelig, i dag ble hylleknekter flyttet på og lampe montert. Han flyttet hylleknektene på hyllen under også, for jeg har en lampe til som skal opp der også, har bare ikke helt bruk for den enda. Enn så lenge er det bare disse tre pottene der nede, men jeg forventer absolutt mer.
Det skal blant annet komme undervanningsmatte på plass her også etterhvert, jeg regner med at det hele vil utvikle seg stadig mer og mer...

Da var frøene i hus (og noen i jord)

 

Jeg rotet meg visst aldri til å ta bilde av frøpakkene for å vise hva jeg har kjøpt, ikke alle egnet seg til det heller, så da kommer likegodt bestillingslisten likevel:

STYVMORSVIOL
KÖRSBÄRSTOMAT 'Gardener's Delight'
SLANGGURKA 'Marketmore 76'
KÖRSBÄRSTOMAT 'Cherrola'
BASILIKA 'Genovese Compatto'
GREKISK OREGANO
SCHALOTTENLÖK 'Zébrune'
MINIMAJS F1 'Minipop'
KÖRSBÄRSTOMAT 'Vilma'
GREKISK LÖVKOJA

Jeg innser jo når jeg ser over dem at jeg visst overså et par småting som at de agurkene og minst en av tomatsortene (eller, var det ikke alle?) bør ha drivhus, noe jeg ikke har… Jeg mente at jeg VAR oppmerksom på dette når jeg satt og tittet på dem, men endte visst opp med noe litt annet likevel. Vi får se hva det blir til.

 

Stemorsblomstene er det nå gjort et første forsøk på å så, tiden får vise hva det blir til.

Spede, lille spire..

 

Du må nok nesten vite at de er der for å se dem på bildet, men dette er altså det første lille beviset på at frøene mine spirer. Ikke noe godt bilde, bare knipset med mobilen, men likevel. 9 dager etter at de ble sådd ser jeg bitte små tegn til spirer av Chilifrøene. Ikke noe spire hos blodbeger enda. Og selvsagt ikke paprika, som ble sådd senere.

Men de første små grønne spirene som trenger seg opp gjennom jorden. Det gir en glede, et håp. Et håp om lysere tider. Selv om det er mørkt ute det meste av dagen, absolutt. Så er det jo også midt i januar, og slett ikke vår enda.Men jeg gleder meg!

Min første frøbestilling…

Med litt skrekkblandet fryd har jeg sendt avsted min første førbestilling på nett. Jeg har nå en liten boks med frø etterhvert, men dette er sånn “plukket med meg på kiwi” (de hadde jo fin frø-stand der!) og de mange posene fra Plantasjen. Samt at jeg nå har sådd noen “selvhøstede” grønnsaksfrø, jeg hadde stor suksess med både chili og paprika fra grønnsaksdisken i fjor.

Men nå har jeg altså tatt et skritt lenger, og bestilt noen frø på nettet. Fra Sverige. Impecta.se. De kommer vel om ikke så lenge, og da blir det ny bloggpost tenker jeg. Egentlig er det neppe en veldig fornuftig handel, det var litt mer sånn “Seriøst? kan jeg så DET? Må prøve!!!” og “hadde jo vært gøy om det gikk, selv om jeg ikke helt tror det” og “Ja, men det må jeg jo bare prøve” Nåja, litt tomater ble det da (Om det er fornuftig kan diskuteres, de som har milelange sålister av tomattyper synes selvsagt det, andre som er mer sånn “tomater, ok” vil vel muligens mene at de tre typene jeg har fra før burde være mer enn nok, men neida. (Og flere skal det bli, bare vent!)

Jeg gleder meg til de kommer, selv om mesteparten muligens ikke egentlgi skulle i jorden helt enda, se, det husker jeg ikke egentlig. Står nå heldigvis på dem. Nå jobber jeg jo såpass lange dager for tiden (årsoppgjør har en sånn effekt på en regnskapsfører…) men siden vi ikke jobber i helgene der jeg jobber nå (got to love this!) så er det da litt tid og overskudd til å så i helgene. Nå som lillejenta vår ser ut til å endelig ha knekket koden på å SOVNE når vi legger henne (og ikke et par timer senere) så er det litt mer kveldstid igjen også. (Egentlig er det vel vi som har knekket en kode, hun sover ikke på dagtid i helga, og vips får vi lagt henne greit… Fra mandag av skal sovingen i barnehagen begrenses ja!)

Mens jeg sitter her kommer jeg å at jeg egentlig har noen flere blodbegerfrø jeg skulle ha i jorden i kveld, det har jeg glemt, men 1)det er jo ikke egentlig for sent og 2)det er teoretisk sett en dag i morgen også. Vi får se. Jeg har litt småting å gjøre før det er leggetid, søndag er “bade orkideene”-dag bl.a

Men spennende kan det i alle fall bli, frø er gøy!

Det er enda ikke noe som spirer på kjøkkenbenken min. Ikke Clivia, ikke Chili, ikke Blodbeger. Og ikke Paprika som jeg sådde i går heller (da jeg altså glemte at jeg hadde tenkt å så resten av  blodbegerfrøene (ombestemte meg litt i forhold til opprinnelig plan. Men vi kan jo si at jeg holder meg til den…. venter litt og ser om de spirer, for å se om jeg bør gjøre noe annerledes med resten…)

(Cliviaen begynner jeg snart å gi opp forresten, den har jo lagt der i en måned nå! Det høres ikke bra ut!)

Årets første frø i jorda

Ja, endelig var dagen der, de første frøene kom i jorden. Det er et par dager siden, søndag kveld fikk jeg sånn noen få frø, blodbeger og chili. De har selvsagt fått et plastlokk over seg etter at bildet ble tatt-

De står nå i vinduskarmen i påvente av at de skal spire, og innen den tid bør jeg ha funnet en løsning på planterom-behovet mitt. Kaldt, og lyst. Ekstralys. Det skal bli spennende å se hva jeg ender opp mer her, har en del tanker og spørsmpl som venter på litt svar fra min mann.

Og når jeg først var i gang, mine første forsøk på stiklinger. St Paulia, skal etter sigende være lett å få suksess med. Vi får se hvordan det går. Bladene stammer fra en plante i en adventssammenplanting vi fikk av naboen, som åpenbart ikke trivdes med samplantingen/vanningsforholdene/mangelen på lys midt på bordet hvor den ble plassert, så den vissnet. Blomstene altså. Vi får se hva som skjer med den, jeg har delt opp hele sammenplantingen til sine enkeltplanter, så får jeg vanne dem slik de bør, og plassert dem i lysforhold de vil trives bedre med.

En clivia mindre

Vel hjemme fra juleferien synes jeg den ene cliviaen sto veldig på skrå.
I kveld så jeg litt nærmere på den, om jeg kunne rette den opp. Men nei, da oppdaget jeg at den har ikke røtter lenger. Denne har nok tapt. Jeg vil aldri få vite om den ville få de gule blomstene den skulle, eller noe annet. Den må jo ja røtter for å vokse.

Jeg vet ikke hva som har skjedd. Den hadde et par små biter rot som var råtten da jeg pottet om, men det tok jeg bort, og vannet litt mindre for å unngå at det skulle skje mer.

Nå er jeg nesten redd for hvordan det ser ut nedi den andre potta...

Clivia update - januar

Det ene av de to interspesifkke frøene som overlevde, har vokst i juleferien, et fint blad strekker seg oppover :)

Men det dusinet med frø som ligger til spiring…. de ligger der fortsatt uten en eneste sprie. Antakelig ikke helt uberørt av at det ved en feil skjedde det uheldige at lyset over kjøkkenbenken, som gir dem “lys og varme” ble slått av når vi dro på ti dagers juleferie… mørkt og kaldt er ikke like ideelt… Jeg håper at ved å sørge for mye lys og mye varme (og badegulvet på natten ja) så skal jeg klare å få spirer, og etterhvert planter på dem likevel.

Jeg håper nå virkelig det.

Sånn ellers klør det i så-fingrene mine, så det er vel ikke utenkelig at det blir sådd blodbeger i løpet av de neste dagene i alle fall…