Taras hage våkner til liv

 Denne bloggen har lagt nede noen år. av flere årsaker. Noen "bloggerne"-kandidat er jeg ikke akkurat, men jeg liker å samle tankene et sted, så jeg prøver meg her igjen.  

Selve hagen har nå gått sin gang hvert eneste år, noen med mer helle enn andre rett nok

Så langt i år har jeg sådd:

Blodbeger

Basilikum

Jordbær, månedsjordbær. Og hvite jordbær.  

Stemor (spirte ikke, satte den ut, der snldde den nede og velet og  ide hele tatt, ble noek ikke) 

Hvite fioler, EN spire.... Den vokser fint da, men EN eneste en...

(Jeg ender nok med å kjøpe stemor eller div foiler på hagesenteret snart, sammen med noe påskeliljer, så jeg kan sette i kikken på trappa som jeg pleier når frosten gir seg. Et par kuldegrader i natt igjen og meldinger om det fremover også) 

Flere sorter paprika og Chili, litt varierende spireprosent, men jeg har da en eller to av hver. Og fire av den som angivelig skal være jalapenos, men utfra bladene ser det ut som tomatplanter, så vio får se hva som vokser opp der etter hvert.

Og to små mini-tomaltplante-sorter, bonsai og tiny tim.  Resetn av tomatene sår jeg vel nå i ukene som kommer, de som blir lengst av seg sås sist, for de blir så enorme innen det er varmt ute... Drivhus har jeg altså fortsatt ikke, men stadig prøver jeg meg med sånne med pvc-trekk, ala det jeg har blogget om her inne for noen år siden. Det blir vel noe slikt i år også antar jeg.  

I tillegg har jeg kjøpt tiklinger av pelargonia og fuksia. Jeg overvintret pelargonia med hell til i fjor, men så frøs  de i hel når høsten kom litt for brått, så da starter jeg fra start igjen i år. 

Og jeg gleeeeeeeeder meg over å se alt som vokser . Upraktisk plassering har jeg et stativ med vekstlys på stuegulvet. Og flere og flere enheter med potter under/rundt det, det begynner å bli for lite lys i utkantene nå, så noen ting flyttes nok over i vinduskarmene som vel tilbyr mer lys snart.  Mye hjemmekontor i det siste, og når stresset hever skuldrene og pulsen, så går jeg ned i stua, sitter og ser på disse, tar litt på dem (da lukter det så godt om jeg tar på basilikummen f.eks) kniper litt de som skal knipes for  å voksne villere. Og kjenne skuldrene senke seg og roen inntar meg, så da er jeg klar for ny dyst. Disse små grønne spirene gir meg mye glede.  

Og verre skulle det bli.

Det varte et døgn.

Eller, hvor lenge det egentig sto i den relativt lune grillkroken vår, det velse minidrivuhset mitt, det vet  jeg ikke. Det sto der fint klokken 11 i formiddag. Vi var borte hele dagen, og når vi kom hjem fortalte min mann meg at “jeg er lei for det, men drivhuset ditt ligger på plenen”.

Det var jo ikke slik det skulle gå. Mannen hadde festet det ene hjørnet av drivhuset til plattingen, det hjøret som ikke sto inntill en vegg. Han skulle feste bedre senere, kanskje, men der sto det jo greit….

joda, festet sto igjen, stanga som var skrudd fast også. Det var bare knukket rett av i plastfestet i hjørnet sånn at resten av huset var borte.

Det lå veltede tomatplanter, og ander planter, igjen der huset hadde stått.

Her har jeg reist det meste opp igjen, i det minste. Etter at ungene var kommet i seng (vi kom nemlig hjem etter leggetid med en sovende unge og en med hovent øye av katteallegi, så jeg hadde litt å ta meg av før plantene)  har jeg og svigermor (takk for god hjelp) pottet flere planter over i større potter, både fordi de trenger det og i håp om at store potter står stødigere, for det blåste bare overende. Bak i den rolige, lune kroken vår. I juli.

Ja, jeg ser etter et vindbestanig drivhus, på sikt.

Men denne sommeren ble det visst frilandstomater på meg likevel…

Famous last words… eller historien om mitt lille plast-drivhus.

 

Tidligere i kveld skrev jeg: “Jeg har pr nå et sånt lite plasthus på verandaen, så jeg går fra stua og ut, ikke for å plukke noe enda, men vanne, stelle og sånn. Der kan det ikke festes skikkelig, så dette er ikke en langvarig løsning, det blåser i dag såpass at det ble problemer.”

Ja, det kan man si.

Men la meg nå spole litt tilbake i tid Til det blogginnlegget jeg vel aldri kom så langt som å skrive: JEG HAR FÅTT MEG MINIDRIVHUS!!!

Den 29. mai fikk jeg endelig satt opp dette. Jeg kjøpte det noen uker tidligere, ventet på en fridag med bra vær, satte igang for å montere, og oppdaget etter litt at rørtype nummer 7 manglet. Dvs, alle de som står oppover…

Derved var det ved første anledning (som var nesten en uke senere, travle dager) tilbake til jula, hvor dette er kjøpt, for å bytte. Heldigvis ikke utsolgt enda (men sannelig ikke langt unna) så jeg fikk med en ny pakke, sjekket at alt var oppi før jeg gikk, og fikk bygget det sammen.

“Skikkelig drivhus” har min mann engang lovet meg, men i mellomtiden fikk jeg i alle fall dette.

Det ble etterhvert ganske fullt inni der, dette er tatt for ikke så lenge siden. Min mann spurte om det å vise ham hvor mye jeg hadde inni der var en måte å si at jeg vil ha et større? Jeg lo, ja, selvsagt.

Dette “drivhuset” har to hovedformål: Hindre at plantene mine drukner, ved at det holder regnet ute, og bevise for min kjære at jeg TRENGER et skikkelig et.

Her inne trivdes blomstene mine godt. Den store sommervarmen har nå uteblitt, men bittelitt varmere inni der enn utenfor de dagene det er solglimt, såpass mye varmere at jeg har måttet lufte et par dager med mye sol, og i det minste bare fuktig, ikke klissvått, når det regner.

Det har gitt meg blomstrende tomater og  god vekst i salat og urter, som jeg dessverre må innrømme at jeg sådde sammen med mine barn, og skulle merke med hva som var hva når jeg hadde fått dem på trygg avstand, og… ehh, ikke husket lenger hva som var hva. Hvilket medførte at jeg ble veldig overrasket da det begynte å gro i den potten jeg trodde jeg hadde sådd gressløk i. Posen med gressløkfrø viser seg å være uåpnet, og det forklarer nok hvorfor det ser ut som det gjør. jeg tror det er koriander…

Neste år skal jeg merke bedre. Merke ALLE pottene.

Det kan nemlig også skje at man har satt tre tomatplanter sammen, med merkelapp på den ene, man vet jo at de tre er av samme type. Så skjer det kanskje det som skjedde i dag?

Det begynte å blåse i natt, jeg hørte det, jeg var ute der i morges og så til plantene mine, måtte reise opp en som hadde veltet, den sto langs en vegg. Jeg så at et blåste godt. Så gikk jeg på jobb.

Vi har besøk av min svigermor og min manns eldste søster denne uken, og sånn rundt lunsjtider kom det melding fra min mann, visste jeg hvor gaffatapen hans var? Svigermor hadde funnet den utfra mine forslag om hvor den var, og tapet plasten som hadde begynt å spjære seg litt mer enn den allerede var. og flyttet et par planter som hadde veltet, og flyttet på noen andre også.

Det var dette jeg omtalte tidligere i dag som “så det ble problemer.” Da ante jeg ikke helt hva som var i vente. Jeg lå nede på soverommet til ungene for å legge dem. Jeg hørte at det blåste. Så hørte jeg at min mann gikk ut på altanen, hvilket han ikke normalt sett hadde noen grunn til å gjøre. Jeg koblet to og to, og fortet meg opp for å se. (Ungene hadde akkurat sovnet) Joda, der sto han, huset danset i vinden, og plasten sto som en ballong, den hadde lyst til å fly.

“Dette står ikke natten gjennom” fastslo han. Har du noen forslag?

Jeg måtte bare innse det, dette gikk ikke. vi tok av plasten og demonterte huset og satte plantene i ly inn langs husveggen.

Et par av dem klarte seg ikke, den som står fremst i “restene av huset” har revnet av midt på stilken. Den var knyttet fast oppe, og vinden rev i den. Den var svakelig fra før, og dette var slutten. Det gjelder nok den som står bak der også.

Men det meste fikk vi da reddet. Og mannen besluttet at vi flytter det til andre siden av huset. Der er det mindre sol, det er mot øst, mens dette var mot vest, men der blåser nesten ikke. Det er bedre at det ikke blåser i stykker, der det sto var i alle fall ikke noe alternativ. Dette var ikke SÅÅÅÅÅ mye vind, sommeren er lang enda. Og vi bor ikke akkurat i ly for vinden, nei.

Litt bæring og litt montering og enda mer bræring av planter tvers gjennom stua og ut på andre siden, så har jeg fått det på plass igjen. Ikke like fullt lenger, et par av de største pottene står igjen med planter som ikke klarte seg. Jeg skal ta ut disse, og plante de største av de jeg har der i dem etterhvert. Det er greit at der ikke er fullt, for jeg har en jobb å gjøre med å potte opp en god del av det som står inni her.

Det skal absolutt bli fullt igjen.

Dette skal ikke knekke meg.

Tror jeg.

Jeg innser jo nemlig også at drømmen om et “skikkelig drivhus” med et ble dyrere. Plassen jeg har tiltenkt drivhuset ligger i åpent lende. Der er sol, lys og en fin plass, og den beste plassen å ha det, mener jeg, som derved har sett til at vi fikk trampolinen og dissestativet (husken) på oppsiden/østsiden av huset, sånn at jeg kan få ha drivhuset nedenfor garasjen når den tid kommer. Mellom garasjen og ripsbuskene har jeg tiltenkt et område for kjøkkenhage og drivhus.

Men der tar nok vinden godt, og jeg må ha et drivhus som tåler litt vind. Det må festes godt, og platene sitte godt fast så de ikke fyker over til naboen. Et slikt drivhus skal jo stå der hele året, ikke tas inn om vinteren slik dette plasthuset skal. Og om vinteren… ja, da må det tåle storm. Full storm skjer jo flere ganger i året, orkan ikke hvert år heldigvis. Dvs, jeg er redd for at de rimligste husene kanskje ikke står der når det blir vår?

Jeg må i tenkeboksen her.

(Og det må visst min mann også, for nå står drivhuset der han hadde grillen… “det er slike overraskelser som kan skje i et parforhold” sa han. Jeg antar grillen settes over på den andre verandaen, den der det blåser… vi spiser inne 90% av gangene vi griller uansett, de gangene det er sånn at vi spiser ute er de dagene det ikke blåser sånn at det blir problematisk uansett, tenker jeg. (men en sånn levegg på rull eller to hadde kanskje ikke vært så dumt…) Vel, vi får se.)

Da er tomatene i jorden

Tidligere enn noen gang, men årets tomater er i jorden. ja, jeg vet det kan komme til å bli vel mye tomater i vinduskarmene i påvente av gode nok uteforhold, vi får se hva det blir til. Flere av dem er lave da, så det skal være noe gjennomførbart…

For to år siden sådde jeg 5 tomatfrø, som ble fire spirer, som tilslutt ble til 2 planter det faktisk kom tomater på.

I fjor sådde jeg to typer tomater, åtte av hver. Jeg endte med minimalt med tomater, men det var grunnet veldig ugunstige forhold på flere plan.

I år sådde jeg 7 typer tomater, en sådde jeg bare 2 av, de fleste 3 eller 4, og et par sådde jeg 6 av. Det kan potensielt bli litt tomater av dette…

I tillegg har jeg gjort et lite forsøk på sjarlottløk. Ikke allverdens mange, men litt håper jeg det blir. Det er spennende å prøve!