Taras hage våkner til liv

 Denne bloggen har lagt nede noen år. av flere årsaker. Noen "bloggerne"-kandidat er jeg ikke akkurat, men jeg liker å samle tankene et sted, så jeg prøver meg her igjen.  

Selve hagen har nå gått sin gang hvert eneste år, noen med mer helle enn andre rett nok

Så langt i år har jeg sådd:

Blodbeger

Basilikum

Jordbær, månedsjordbær. Og hvite jordbær.  

Stemor (spirte ikke, satte den ut, der snldde den nede og velet og  ide hele tatt, ble noek ikke) 

Hvite fioler, EN spire.... Den vokser fint da, men EN eneste en...

(Jeg ender nok med å kjøpe stemor eller div foiler på hagesenteret snart, sammen med noe påskeliljer, så jeg kan sette i kikken på trappa som jeg pleier når frosten gir seg. Et par kuldegrader i natt igjen og meldinger om det fremover også) 

Flere sorter paprika og Chili, litt varierende spireprosent, men jeg har da en eller to av hver. Og fire av den som angivelig skal være jalapenos, men utfra bladene ser det ut som tomatplanter, så vio får se hva som vokser opp der etter hvert.

Og to små mini-tomaltplante-sorter, bonsai og tiny tim.  Resetn av tomatene sår jeg vel nå i ukene som kommer, de som blir lengst av seg sås sist, for de blir så enorme innen det er varmt ute... Drivhus har jeg altså fortsatt ikke, men stadig prøver jeg meg med sånne med pvc-trekk, ala det jeg har blogget om her inne for noen år siden. Det blir vel noe slikt i år også antar jeg.  

I tillegg har jeg kjøpt tiklinger av pelargonia og fuksia. Jeg overvintret pelargonia med hell til i fjor, men så frøs  de i hel når høsten kom litt for brått, så da starter jeg fra start igjen i år. 

Og jeg gleeeeeeeeder meg over å se alt som vokser . Upraktisk plassering har jeg et stativ med vekstlys på stuegulvet. Og flere og flere enheter med potter under/rundt det, det begynner å bli for lite lys i utkantene nå, så noen ting flyttes nok over i vinduskarmene som vel tilbyr mer lys snart.  Mye hjemmekontor i det siste, og når stresset hever skuldrene og pulsen, så går jeg ned i stua, sitter og ser på disse, tar litt på dem (da lukter det så godt om jeg tar på basilikummen f.eks) kniper litt de som skal knipes for  å voksne villere. Og kjenne skuldrene senke seg og roen inntar meg, så da er jeg klar for ny dyst. Disse små grønne spirene gir meg mye glede.  

Når man ikke husker helt hva man har sådd…

 

Ja, da kan det blir en og annen overraskelse underveis.

Jeg visste jeg hadde sådd pellargonia. Jeg hadde skrevet det på lappen, og det var jo godt og klart synlig på dem når de begynte å vokse, jeg kjente igjen disse, det var greit.

Så fikk jeg opp minidrivhuset mitt, og satte de ut. Jeg ble etterhvert litt bekymret for dem, tålte de ikke overgangen? De ble jo så røde, og etterhvert mørke i bladene, og jeg leste at slikt kunne skje med blomster som var utsatt for store påkjenninger, jeg mistenkte temperaturforskjellen, og sola.

Så hadde vi besøk av min svigermor her for litt siden, og siden hun også er litt sånn relativt nyfrelst hagegal (hage har hun da alltid hatt, men de siste par årene begynt å få interesse for virkelig å så ting og sånn) og fant frem frøboksen min og viste henne litt hva jeg hadde sådd. (Og viste henne impecta…) og da kom jeg over den tomme pelargonia posen som jeg hadde tatt vare på for å se hvordan denne skulle behandles, så jeg leste kjapt på den.

PELARGON F1 'Black Velvet Rose'  står det på posen. Ja, og i beskrivelsen, at den har grønnsvarte bkader med en lysere kant. Jaha, mao så er det faktisk meningen av disse skal få helt sånne mørke blader. Så vet man det…

Jeg “jukset” i følge min mann.

 

Ja, i går var været fint, arbeisoppgavene overkommelige, og inspirasjonen på plass, jeg forhørte meg med min bedre halvdel og vi endte med å gå en time tidligere fra jobb og stikke oppom plantasjen, uten at jeg egentig skulle ha noe, bare se litt, kanskje stiklingene var kommet i butikken, eller egentlig bare se etter inspirasjon.

Men stilkingene var der, og da ble det med meg noen hjem. Jeg forklarte han som diltet etter og lurte på hva dette var for noe, litt om hva stiklinger er. Og at jeg egentlig hadde tenkt å ta slike av de jeg skulle overvintre i kjelleren. Som dog døde for meg før de fikk sjangsen til å gå i dvale, så det ble ikke noe av. Derfor kjøper jeg noen.

Han mente at da jukset jeg altså, for å få noen til å tro at jeg hadde overvintret dem? Tja, nja, nei, det var nå ikke det som var poenget mitt da. Men å få nye, noe å stelle med, bittelitt rimligere enn å kjøpe ferdige planter til sommeren, og kosen med å oppdra dem selv.

Fire små miniplanter fikk være med meg hjem i går.

Jeg håper jeg har bedre kontroll på dette med å få tatt dem inn i tide til høsten, sånn at disse kan overvintres og tas nye stiklinger av, til neste vår. Men i mellomtiden skal jeg kose meg med å få se dem vokse opp, og se hvordan det går.