fredag 5. juli 2013

Famous last words… eller historien om mitt lille plast-drivhus.

 

Tidligere i kveld skrev jeg: “Jeg har pr nå et sånt lite plasthus på verandaen, så jeg går fra stua og ut, ikke for å plukke noe enda, men vanne, stelle og sånn. Der kan det ikke festes skikkelig, så dette er ikke en langvarig løsning, det blåser i dag såpass at det ble problemer.”

Ja, det kan man si.

Men la meg nå spole litt tilbake i tid Til det blogginnlegget jeg vel aldri kom så langt som å skrive: JEG HAR FÅTT MEG MINIDRIVHUS!!!

DSC_0427[1]

Den 29. mai fikk jeg endelig satt opp dette. Jeg kjøpte det noen uker tidligere, ventet på en fridag med bra vær, satte igang for å montere, og oppdaget etter litt at rørtype nummer 7 manglet. Dvd, alle de som står oppover…

Derved var det ved første anledning (som var nesten en uke senere, travle dager) tilbake til jula, hvor dette er kjøpt, for å bytte. Heldigvis ikke utsolgt enda (men sannelig ikke langt unna) så jeg fikk med en ny pakke, sjekket at alt var oppi før jeg gikk, og fikk bygget det sammen.

“Skikkelig drivhus” har min mann engang lovet meg, men i mellomtiden fikk jeg i alle fall dette.

DSC_0503[1]

Det ble etterhvert ganske fullt inni der, dette er tatt for ikke så lenge siden. Min mann spurte om det å vise ham hvor mye jeg hadde inni der var en måte å si at jeg vil ha et større? Jeg lo, ja, selvsagt.

Dette “drivhuset” har to hovedformål: Hindre at plantene mine drukner, ved at det holder regnet ute, og bevise for min kjære at jeg TRENGER et skikkelig et.

Her inne trivdes blomstene mine godt. Den store sommervarmen har nå uteblitt, men bittelitt varmere inni der enn utenfor de dagene det er solglimt, såpass mye varmere at jeg har måttet lufte et par dager med mye sol, og i det minste bare fuktig, ikke klissvått, når det regner.

DSC_0495[1]

Det har gitt meg blomstrende tomater og  god vekst i salat og urter, som jeg dessverre må innrømme at jeg sådde sammen med mine barn, og skulle merke med hva som var hva når jeg hadde fått dem på trygg avstand, og… ehh, ikke husket lenger hva som var hva. Hvilket medførte at jeg ble veldig overrasket da det begynte å gro i den potten jeg trodde jeg hadde sådd gressløk i. Posen med gressløkfrø viser seg å være uåpnet, og det forklarer nok hvorfor det ser ut som det gjør. jeg tror det er koriander…

Neste år skal jeg merke bedre. Merke ALLE pottene.

Det kan nemlig også skje at man har satt tre tomatplanter sammen, med merkelapp på den ene, man vet jo at de tre er av samme type. Så skjer det kanskje det som skjedde i dag?

Det begynte å blåse i natt, jeg hørte det, jeg var ute der i morges og så til plantene mine, måtte reise opp en som hadde veltet, den sto langs en vegg. Jeg så at et blåste godt. Så gikk jeg på jobb.

Vi har besøk av min svigermor og min manns eldste søster denne uken, og sånn rundt lunsjtider kom det melding fra min mann, visste jeg hvor gaffatapen hans var? Svigermor hadde funnet den utfra mine forslag om hvor den var, og tapet plasten som hadde begynt å spjære seg litt mer enn den allerede var. og flyttet et par planter som hadde veltet, og flyttet på noen andre også.

Det var dette jeg omtalte tidligere i dag som “så det ble problemer.” Da ante jeg ikke helt hva som var i vente. Jeg lå nede på soverommet til ungene for å legge dem. Jeg hørte at det blåste. Så hørte jeg at min mann gikk ut på altanen, hvilket han ikke normalt sett hadde noen grunn til å gjøre. Jeg koblet to og to, og fortet meg opp for å se. (Ungene hadde akkurat sovnet) Joda, der sto han, huset danset i vinden, og plasten sto som en ballong, den hadde lyst til å fly.

“Dette står ikke natten gjennom” fastslo han. Har du noen forslag?

DSC_0509[1]Jeg måtte bare innse det, dette gikk ikke. vi tok av plasten og demonterte huset og satte plantene i ly inn langs husveggen.

DSC_0510[1]

Et par av dem klarte seg ikke, den som står fremst i “restene av huset” har revnet av midt på stilken. Den var knyttet fast oppe, og vinden rev i den. Den var svakelig fra før, og dette var slutten. Det gjelder nok den som står bak der også.

Men det meste fikk vi da reddet. Og mannen besluttet at vi flytter det til andre siden av huset. Der er det mindre sol, det er mot øst, mens dette var mot vest, men der blåser nesten ikke. Det er bedre at det ikke blåser i stykker, der det sto var i alle fall ikke noe alternativ. Dette var ikke SÅÅÅÅÅ mye vind, sommeren er lang enda. Og vi bor ikke akkurat i ly for vinden, nei.

DSC_0513[1]

Litt bæring og litt montering og enda mer bræring av planterl tvers gjennom stua og ut på ander siden, så har jeg fått det på plass igjen. Ikkelike fullt lenger, et par av de største pottene står igjen med planter som ikke klarte seg. Jeg skal ta ut disse, og plante de største av de jeg har der i dem etterhvert. Det er greit at der ikke er fullt, for jeg har en jobb å gjøre med å potte opp en god del av det som står inni her.

Det skal absolutt bli fullt igjen.

Dette skal ikke knekke meg.

Tror jeg.

Jeg innser jo nemlig også at drømmen om et “skikkelig drivhus” med et ble dyrere. Passen jeg har tiltenkt drihuset ligger i åpent lende. Der er sol, lys og en fin plass, og den beste plassen å ha det, mener jeg, som derved har sett til at vi fikk trampolinen og dissestativet på oppsiden/østsiden av huset, sånn at jeg kan få ha drivhuset nedenfor garasjen når den tid kommer. Mellom garasjen og rpisbuskene har jeg tiltenkt et område for kjøkkenhage og drivhus.

Men der tar nok vinden godt, og jeg må ha et drishus som tåler litt vind. Det må festes godt, og platene sitte godt fast så de ikke fyker over til naboen. Et slikt drivhus skal jo stå der hele året, ikke tas inn om vinteren slik dette plasthuset skal. Og om vinteren… ja, da må det tåle storm. Full storm skjer jo flere ganger i året, orkan ikke hvert år heldigvis. Dvs, jeg er redd for at de rimligste husene kanskje ikke står der når det blir vår?

Jeg må i tenkeboksen her.

(Og det må visst min mann også, for nå står drishuset der han hadde grillen… “det er slike overraskelser som kan skje i et parforhold” sa han. Jeg antar grillen settes over på den andre verandaen, den der det blåser… vi spiser inne 90% av gangene vi griller uansett, de gangene det er sånn at vi spiser ute er de dagene det ikke blåser sånn at det blir problematisk uansett, tenker jeg. (men en sånn levegg på rull eller to hadde kanskje ikke vært så dumt…) Vel, vi får se.)

2 kommentarer:

  1. Oj...
    Det var dramatisk. Jeg lurer nok på om ikke levegger på rull er noe dere kan blåse en lang marsj etter...
    Håper du får fylt opp igjen drivhuset og at dere etterhvert finner et vindsterkt og solid ett som både frigjør grillplass og kanskje kan ha rom for en koselig lun sitteplass bak glasset når det blåser som verst..?
    Lykke til videre! Flott at du ikke gir opp :)

    SvarSlett
  2. Jeg har fortsatt ikke gitt helt opp, men nesten.... se neste innlegg...

    SvarSlett

Jeg blir veldig glad for alle som tar seg tid til å legge igjen et lite spor etter seg :)