Første runde med blodbeger ompotting

 Sikkert en måned på overtid. 

Jeg burde tatt disse for lenge siden, men livet skjer. Og tiden går.

Dette kaoset ble så forsiktig som mulig delt opp i en og en plante. En endte med 2 eller 3 da, jeg er ikke helt sikker på hva som var hva i den.

Når såpass mange blomster skal få hver sin potte er det smart med noe som ikke tar så stor plass. Da falt valget på en stabel plastglass, etter tips jeg har fått på nett. Klippet hull og så var de klare. 

Det ble vel 14-15 potter av den floken der. 

Og som den observante leser, i den grad jeg har noen lesere, kan se: der er flere potter med sånne "floker" i bakkant av bildet. Totalt har jeg vel minst 4 til. Dette kan bli i overkant mange, fine, planter om overlevelsesraten er bra. 

Taras hage våkner til liv

 Denne bloggen har lagt nede noen år. av flere årsaker. Noen "bloggerne"-kandidat er jeg ikke akkurat, men jeg liker å samle tankene et sted, så jeg prøver meg her igjen.  

Selve hagen har nå gått sin gang hvert eneste år, noen med mer helle enn andre rett nok

Så langt i år har jeg sådd:

Blodbeger

Basilikum

Jordbær, månedsjordbær. Og hvite jordbær.  

Stemor (spirte ikke, satte den ut, der snldde den nede og velet og  ide hele tatt, ble noek ikke) 

Hvite fioler, EN spire.... Den vokser fint da, men EN eneste en...

(Jeg ender nok med å kjøpe stemor eller div foiler på hagesenteret snart, sammen med noe påskeliljer, så jeg kan sette i kikken på trappa som jeg pleier når frosten gir seg. Et par kuldegrader i natt igjen og meldinger om det fremover også) 

Flere sorter paprika og Chili, litt varierende spireprosent, men jeg har da en eller to av hver. Og fire av den som angivelig skal være jalapenos, men utfra bladene ser det ut som tomatplanter, så vio får se hva som vokser opp der etter hvert.

Og to små mini-tomaltplante-sorter, bonsai og tiny tim.  Resetn av tomatene sår jeg vel nå i ukene som kommer, de som blir lengst av seg sås sist, for de blir så enorme innen det er varmt ute... Drivhus har jeg altså fortsatt ikke, men stadig prøver jeg meg med sånne med pvc-trekk, ala det jeg har blogget om her inne for noen år siden. Det blir vel noe slikt i år også antar jeg.  

I tillegg har jeg kjøpt tiklinger av pelargonia og fuksia. Jeg overvintret pelargonia med hell til i fjor, men så frøs  de i hel når høsten kom litt for brått, så da starter jeg fra start igjen i år. 

Og jeg gleeeeeeeeder meg over å se alt som vokser . Upraktisk plassering har jeg et stativ med vekstlys på stuegulvet. Og flere og flere enheter med potter under/rundt det, det begynner å bli for lite lys i utkantene nå, så noen ting flyttes nok over i vinduskarmene som vel tilbyr mer lys snart.  Mye hjemmekontor i det siste, og når stresset hever skuldrene og pulsen, så går jeg ned i stua, sitter og ser på disse, tar litt på dem (da lukter det så godt om jeg tar på basilikummen f.eks) kniper litt de som skal knipes for  å voksne villere. Og kjenne skuldrene senke seg og roen inntar meg, så da er jeg klar for ny dyst. Disse små grønne spirene gir meg mye glede.  

En Clivia i blomst

 Ikke den ryddingste bakgrunnen på bildet. Grunnet vannlekkasjen man kan lese om i den andre bloggen min, har vi presenning holdt på plass av bl.a to bøtter med grus utenfor stuevinduet. For anledningen med en del snø på. Inntil snøen forsvinner og en blikkenslager kan ordne noe mer permanent.

Men altså, en av de to "voksne" Cliviaene mine, begge er opprinnelig avlegger av mamma sine, står nå i blomst.

Jeg har dessverre tilgode å holde liv i en egensådd Clivia lenge nok til å få blomst på den, men jeg har EN frøblomst i live enda. Den ser ikke helt sunn ut, men jeg får se om jeg kan få den til på trives bedre.

Også gikk jeg på en liten "ebay-smell" så det ventes en liten bunke frø utpå våren en gang...

Frøsådd 2019?

Litt tidlig å tenke på? Kanskje?

Eller ikke?

Men nå kom mailen fra impecta med nyheter 2019 så da begynte nå tankene å svirre likevel.

Det vesle plasthuset mitt og dets arvtager har begge kollapset og i 2018 har jeg bare hatt en sånn hylle med plast over egentlig og det var ikke så veldig hyggelig og ble lite utav det hele. Men det gikk jo greit siden det var så varmt.

Så da svirrer tankene om hva jeg skal gjøre og hva jeg skal få til i 2019 og da blir en runde på hva av beskyttet plass jeg har til dem utendørs i sommer, for det er vel ikke trolig at vi får en sånn fin sommer til.

Jeg skal nå i alle fall om ikke så mange ukene så noe chili, for det har eldstemann lyst til. "Noe sterkt, mamma!"

Vi får se.

Snart vår?

Sola skinner inn på stua.

Snø har vi ikke sett på ukesvis, og gradestokken har i det siste minnet mer om mai enn februar. Nå er det mars.

Planer for dagen inkluderer tømming av kompostbingen og å så en del frø. Lovet ungene at de kunne få hjelpe til, men de vil helst så tomat og agurk, og det er muligens bittelitt tidlig for det da, drivhus har vi jo ikke (enda)

Men noe skal det nok bli, og det kribler litt i fingrene. VÅR!

(Akkurat nå tenker jeg ikke på at mars er en snømåned her, og at det ikke er helt utenkelig med snø i april heller. Nevnte jeg det året det kom 10 cm snø 1. mai (etter 20 grader og vel så det 30. april?) eller 17.mai-tog med haggel?)

Vi er i gang!

Ja, da er vi i gang med årets første frø.

1. januar sådde jeg de første blodbeger-frøene. Det skal nok bli flere, men jeg hadde ikke helt gjort hjemmeleksen min med tanke på jord, så inne fantes lite, og meget tørr jord. Jeg skal nok ordne meg, jeg har mer jord i garasjen, om enn ikke akkurat såjord, men jeg har sang også, og ellers kan jeg vel plukke med meg en pose såjord og for den del, neste gang jeg er et slikt sted.

I går hentet jeg min fem pr gamle sønn i barnehagen, og han viste frem hva han haddei  lommen sin. To frø. Kan vi dra hjem og begrave dem i jord og vanne dem, mamma, så kanskje de blir en blomst eller et epletre?

Joda, vi gjorde nå det, og jeg spurte ham litt ut om disse frøene. Jo, han hadde funnet noen små fisker, og inni var disse frøene. Han hadde først fire, men han ga to av dem til bestekompisen sin, så det ikke skulle bli urettferdig for noen av dem.

Jeg har tenkt litt på dette, og i dag tidlig viste jeg ham et bilde. Var det en sånn? JA, og frøet var inni der, viser han fornøyd.

Vi har i vinduskarmen to små frø i en potte. Av LØNN.

Sånn i tilfelle dette ikke gir helt det resultatet han ønsker seg, har jeg lovet ham at han skal få så noen andre frø til våren, som kan være hans. Han tenker seg da agurk. Og tomat. Og litt mais, så han kan lære seg å like det. Og etter at jeg foreslo det, også solsikker.

Men selv om det er 8 grader ute, så tror jeg vi skal vente litt før vi setter igang med det meste. Det er jo mulig at det kommer en vinter, etterhvert…

Når man ikke husker helt hva man har sådd…

 

Ja, da kan det blir en og annen overraskelse underveis.

Jeg visste jeg hadde sådd pellargonia. Jeg hadde skrevet det på lappen, og det var jo godt og klart synlig på dem når de begynte å vokse, jeg kjente igjen disse, det var greit.

Så fikk jeg opp minidrivhuset mitt, og satte de ut. Jeg ble etterhvert litt bekymret for dem, tålte de ikke overgangen? De ble jo så røde, og etterhvert mørke i bladene, og jeg leste at slikt kunne skje med blomster som var utsatt for store påkjenninger, jeg mistenkte temperaturforskjellen, og sola.

Så hadde vi besøk av min svigermor her for litt siden, og siden hun også er litt sånn relativt nyfrelst hagegal (hage har hun da alltid hatt, men de siste par årene begynt å få interesse for virkelig å så ting og sånn) og fant frem frøboksen min og viste henne litt hva jeg hadde sådd. (Og viste henne impecta…) og da kom jeg over den tomme pelargonia posen som jeg hadde tatt vare på for å se hvordan denne skulle behandles, så jeg leste kjapt på den.

PELARGON F1 'Black Velvet Rose'  står det på posen. Ja, og i beskrivelsen, at den har grønnsvarte bkader med en lysere kant. Jaha, mao så er det faktisk meningen av disse skal få helt sånne mørke blader. Så vet man det…