torsdag 3. mars 2022

Taras hage våkner til liv

 Denne bloggen har lagt nede noen år. av flere årsaker. Noen "bloggerne"-kandidat er jeg ikke akkurat, men jeg liker å samle tankene et sted, så jeg prøver meg her igjen.  

Selve hagen har nå gått sin gang hvert eneste år, noen med mer helle enn andre rett nok

Så langt i år har jeg sådd:

Blodbeger

Basilikum

Jordbær, månedsjordbær. Og hvite jordbær.  

Stemor (spirte ikke, satte den ut, der snldde den nede og velet og  ide hele tatt, ble noek ikke) 

Hvite fioler, EN spire.... Den vokser fint da, men EN eneste en...

(Jeg ender nok med å kjøpe stemor eller div foiler på hagesenteret snart, sammen med noe påskeliljer, så jeg kan sette i kikken på trappa som jeg pleier når frosten gir seg. Et par kuldegrader i natt igjen og meldinger om det fremover også) 

Flere sorter paprika og Chili, litt varierende spireprosent, men jeg har da en eller to av hver. Og fire av den som angivelig skal være jalapenos, men utfra bladene ser det ut som tomatplanter, så vio får se hva som vokser opp der etter hvert.

Og to små mini-tomaltplante-sorter, bonsai og tiny tim.  Resetn av tomatene sår jeg vel nå i ukene som kommer, de som blir lengst av seg sås sist, for de blir så enorme innen det er varmt ute... Drivhus har jeg altså fortsatt ikke, men stadig prøver jeg meg med sånne med pvc-trekk, ala det jeg har blogget om her inne for noen år siden. Det blir vel noe slikt i år også antar jeg.  

I tillegg har jeg kjøpt tiklinger av pelargonia og fuksia. Jeg overvintret pelargonia med hell til i fjor, men så frøs  de i hel når høsten kom litt for brått, så da starter jeg fra start igjen i år. 

Og jeg gleeeeeeeeder meg over å se alt som vokser . Upraktisk plassering har jeg et stativ med vekstlys på stuegulvet. Og flere og flere enheter med potter under/rundt det, det begynner å bli for lite lys i utkantene nå, så noen ting flyttes nok over i vinduskarmene som vel tilbyr mer lys snart.  Mye hjemmekontor i det siste, og når stresset hever skuldrene og pulsen, så går jeg ned i stua, sitter og ser på disse, tar litt på dem (da lukter det så godt om jeg tar på basilikummen f.eks) kniper litt de som skal knipes for  å voksne villere. Og kjenne skuldrene senke seg og roen inntar meg, så da er jeg klar for ny dyst. Disse små grønne spirene gir meg mye glede.  

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Jeg blir veldig glad for alle som tar seg tid til å legge igjen et lite spor etter seg :)