Prikletid…

 

Det var på tide å prikle, forlengst på tide, fant jeg ut da jeg leste meg opp på tema, jeg som hadde ventet og ventet på at de skulle bli store nok, minst to egne bladpar mente jeg å huske de skulle ha, oppdaget at at anbefalingen var helst FØR de fikk så mange egne bladpar, fordi da var fokuset mer på røtter enn vekst over jorden, hvilket er heldig når de små rykkes opp og roten kan brekkes.

Vel, først ut var blodbeger, første runde av blodbegrersådden. Jeg innså på dette tidspukt at jeg ikke burde sådd andre runde med blodbeger et par uker senere, men det gjorde jeg nå altså… Jaja, det blir mye spennende spirer fremover.

Det første jeg kunne se når det første av de seks små rommene ble tømt, hver av dem hadde fått 3-4 frø i sin tid, og jeg har hatt rundt 100% spireprosent på disse, var meget ujevn utvikling. En om er kommet langt, og to små fant jeg her.

Men jeg pikret dem forsiktig, forsikt fra hverandre, satte dem i hver sin potte, og tok ut de neste. Og de neste.

Bakerste rekke her er noen chilispirer, og så har vi altså blodbegerspirene etterpå. Som sagt, jeg hadde neppe trengt andre runde av disse, men gjort er gjort og sådd er sådd.

 

Neste prosjekt. Paprika. Her har jeg forsådd meg. Alvorlig. Og de har fått stå litt lenge. Min mann tittet inn på dette tidspunkt, ohhh, ohh…. mye arbeid! sa han og forsvant. Ja, ingen tvil om det, men gøy var det jo. Dog er fryseren litt lav som arbeidsbord, fant jeg ut…

 

Men her er det mange, mange, mange spirer, altså! Så mange at jeg gikk tom for potter, egentlig. Rådvill er jeg dog ikke, da ble det frem med avispapir og et glass, så laget jeg papirpotter. .

 

Noen pottemaker har jeg ikke, men jeg har da lest på nett at det skal gå finfint uten, så jeg gikk igang. Bare surre papir rundt glasset og trykke opp den kanten som stikker utenfor, opp i midten under. Presse litt ned, og fylle med jord

Jepp, det gikk jo fint det, og jeg laget dem litt høye siden disse spirene var bitt så lange at de hadde godt av å settes litt dypere. Dvs, egentlig litt utilsiktet, men det var jo ikke dumt, så jeg fortsatte i det sporet, likegodt.

Ja, jeg har enda en del igjen, så det blir kanskje flere små papirpotter, er jo egentlig ganske genialt, sånn bortsett fra at mannens “ohh, mye arbeid!” ikke ble mindre sant når jeg laget en potte for hver lille spire også… Men jeg har jo som kjent andre runde med blodbegersådd, samt… vel, en del til ja.