Ja, det har vært mang en gang en tanke, dette at jeg skulle vurdert å skille ut hagebloggingen fra den vanlige bloggen min. Tidvis tenkt det samme om strikkingen. Men hva er der da igjen? Min vanlige blogg, Taras verden, ligger egentlig i dvale, men handler normalt sett om det som opptar meg. Som er familien min, hverdagen min, det jeg strikker, det jeg sår. Sånn deromkring.
Jeg har stadig landet tilbake på at det er helheten som er meg, og derfor latt alt forbli i en blogg, med høyst varierende innhold.
Men så satt jeg nå da og tenkte. Fabulerte. Regnet litt på dette med Cliviaene mine. Jeg har nemlig blitt litt bitt av den basillen.
I fjor vinter sådde jeg to små frø av Clivia. Eller, små? frøene er jo ikke akkurat små da! Disse har nå vokst, sakte men sikkert, slik Clivia gjør. Ikke fort nei, sakte. De har fått fem blader hver nå. Se så fine!
Ok, ikke verdens beste bilder, tatt med mobilen nå i kveld, kanskje jeg får tatt noen bedre og byttet dem ut etterhvert. Men de har nå i alle fall vokst en god del fra den første lille spiren. Prossessen er ikke veldig godt dokumentert i blogg.format. Det lover jeg at den neste skal bli!
Så satt jeg da og tenkte, og kom frem til følgende:
Frøene jeg sådde på nyåret i 2012 kan antakeligvis kanskje håpes på å blomstre i 2015. de jeg sår nå (For ja, jeg skal så flere i år, mer om det senere) kan da kanksje komme til å blomstre i 2016? Det er 2-4 år til det! Sånn i mellomtiden må jeg ha noe annet i vinduskarmen mine. 3-4 år er veldig lenge. (Men bare vent, når den tid kommer kan muligens cliviabloggingen bli så omfattende at jeg må vurdere å skille den ut fra resten her... jeg aner nemllig en liten nerdetendens i meg her...)
Men altså, jeg har jo en fuchia og en pellargonia i kjelleren som jeg forsøker å overvintre. Om det lykkes er høyst uvisst, men jeg skal i alle fall prøve å ta stiklinger av dem etterhvert dersom det går. Jeg skal så blodbeger rett etter juleferien (frø er på vei) chili& paprika skal vel i jorden i jan/feb, og et par jordbærplanter blir det vel i februar. I mars er det absolutt lov å begynne å tenke på tomater, og når agurken skal sås må jeg sjekke opp, for det har jeg ikke prøvd før, men har planer om det til neste år. Derved kom jeg til at det nok ikke er utenkelig at hagebloggen (Og her begynte jeg å fabulere på navn. taras hage? Malamas hage? På nett bruker jeg stort sett nickene Tara og Malama, og i hageverdenen er det Malama jeg har brukt. Men jeg kom til at jeg har Taras Verden, da blir det Taras hage også.) nok kan bli aktuell på nyåret.
Det burde gi meg noe å henge fingrene i mens jeg venter på at Cliviaene mine vokser. Og Clivia skal absolutt få lov til å være en del av hagebloggingen min, frem til mengdene evt tilsier at de burde få sin egen Cliviablogg i 2016-2017 en gang? Det får tiden vise. Taras hage omhandler min hage i bred forstand, alt jeg sår og dyrker, være seg inne eller ute, eller først inne, så ute.
Sånn, da mente jeg at jeg hadde lagt en plan for 2012/2013 i alle fall. At den kan komme til å endre seg underveis er jeg klar over, og det tar jeg som det kommer. Jeg er langt bedre på å legge planer enn på å gjennomføre dem.
Så måtte jeg bare bestemme meg for hvilke cliviafrø jeg skulle så i år. Planen min var 2-3 frø i år, og like mange neste år. Men skulle jeg gå for de som Ladyclive hadde til salgt på hagegal-forumet? Spirede, og klare? Eller noen litt spennende, variegerte (ehh, hvordan staves nå egentlig dette? I alle fall, blomster med stripede blader, som på dette bildet) som jeg fant på ebay.
Eller, som det ble til, begge deler. Og sunnmøringen i meg nektet å betale mer for fire frø av slike variegerte planter enn det kostet for ti, selv om vel ti var altfor mange? Det jeg senere har blitt fortalt er dog at det ikke er uvanlig at noen av disse spirene blir albno. Ikke stripet, men hvit. Og noen blir vanlige grønne. Vanlige grønne er helt ok, men albino-spirene vil ikke vokse opp. Derfor er kanskje ikke ti frø for mye likevel, om slett ikke alle vokser opp. Om de får vanlige, grønne blader er helt ok, striper er bonus, Men albina blir litt trist.
Men nå var tankene mine absolutt i gang. Jeg må lese meg opp på stiklinger, og håpe min pellargonia ikkeomkom da den ble overrasket av nattefrosten mens den enda sto ute. Alternativt får jeg kjøpe meg noen stiklinger på plantasjen, det skal bli gøy. Jeg innser at noe bedre lys på gjesterommet må til om det skal fungere som “planterom” til våren. Har jeg her et julegaveønske til min kjære tro? Jeg ønsker meg planterom? Litt sært onske? Uansett, jeg har mye gøy å se frem til. Og så mange tanker om det… at hagebloggen bare måtte bli født et par måneder før tiden. Så har jeg en plass å gjøre av alle tankene mens vi venter. Ja, og dessuten skal jeg jo snart så Clivia. Frøene fra Ladyclive sendes i posten over helga, om det ikke er minusgrader på vei. Det er meldt masser av pluss her, så jeg satser på at det går bra. Frøene fra ebay kommer fra Kina, så de skal angivelig komme om 15-25 dager. Jeg tipper det fort blir desember før de kommer, men det får vi nå se på. Det blir jo i alle fall frø. Spirer. Så. Ta bilder og dokumentere. Ja, da trenger man en hageblogg. Selv om det enn så lenge bare dreier seg om inneblomster .Men bare vent, jeg har så mange planer for 2013!
De er nå søte da, der de kom i en seng av en bruskork. Frøene var kommet så langt i prosessen før de ble plukket av blomsten at de allerede hadde spiret, og da måtte de jo komme forsiktig, forsiktig i posten. Og jeg slapp en uke eller to med ventetid på “spier de snart tro?” 
Neste skritt på veien var å få dem i jord da.De skal få dele potte en stund, for det skal sannelig bli mange små Cliviafrø hos meg etterhvert, jeg venter jo på TI stykker til! Så får vi se hvor mange av dem som blir levedyktige planter da, det vil tiden vise. Men disse to skal nå etter planen i alle fall ha alle forutsetninger for å vokse opp. 
